Oslo Lufthavn Fornebu var Norges hovedflyplass i nesten 60 år. Området var derfor svært sentralt i norsk samferdsel og et sted veldig mange har hatt et forhold til. Tegnene på at det en gang var en flyplass på Fornebu forsvinner gradvis, mens ‘Fornebyen’ vokser frem.
Oslo Lufthavn Fornebu ble Norges hovedflyplass etter den offisielle åpningen 1. juni 1939. Flyplassen rakk aldri å feire sitt 60-års jubileum, den ble lagt ned onsdag 7. oktober 1998 da alle flyvninger ble overført til Gardermoen.

 

Hvorfor var det så flyplass akkurat her?

For å svare på det må vi ta et blikk mer enn 90 år bakover i tid. Gressholmen var den første organiserte lufthavnen i Norge, og kan med rette kalles Norges første hovedflyplass, naturlig nok kun for sjøfly. Det var en flystripe på Kjeller for landfly, men den lå for langt fra Oslo til å ha noen betydning. Ruteflyvningene på Gressholmen kom i gang i 1927 hvor DNL og tyske Lufthansa fløy med bl.a. JU-52 med flottører og Dornier Wal ‘flybåt’. Mangel på landfast forbindelse til Oslo var en stor ulempe og det ble også konflikt mellom fly- og båttrafikk i en sterkt trafikert del av havneområdet.

Det var politiske diskusjoner hvorvidt Norge i fremtiden skulle satse på sjøfly eller landfly, og det ble nedsatt en komité som skulle vurdere hvor det var mest hensiktsmessig å anlegge en ny flyplass. Mange områder ble vurdert, bl.a. Ekebgersletta, Ulven/Valle Hovin og Fornebulandet. Etter mange og lange diskusjoner ble Fornebulandet ansett som best egnet fordi her kunne man få en kombinert lufthavn for land- og sjøfly.

 

Utbyggingen

Utbyggingen av flyplassen startet i den nordre delen, den nordlige delen av Koksamyrene, mens sjøflyhavnen ble anlagt ved Rolfstangen. I 1930-årene var det et stort behov for å dempe den store arbeidsledigheten, og det ble relativt lett skaffet bevilgninger til ‘nødsarbeid’. Arbeidene ble satt i gang høsten 1935. Nær 900.000 m³ utsprengt stein ble fjernet med trillebår! I opprinnelig ble det anlagt 3 rullebaner. To av disse hadde en lengde på 800 meter og én på 700 meter. Bare nord-syd-banen fikk praktisk betydning for trafikkavviklingen og de to andre ble tatt ut av bruk etter krigen. I tillegg til rullebanene ble det oppført administrasjonsbygg, kontrolltårn, hangar med verksted og en sirkelrund ekspedisjonsbygning, den senere så berømte flyrestauranten.

Vest for flyplassen, ved Oksenøya gård, anla tyskerne under krigen en fangeleir. En av oppgavene fangene hadde om vinteren var å holde rullebanene fri for snø, og ved å marsjere tråkket de snøen sammen slik at flyene kunne bruke banene. Det var Oslo kommune som på den tiden bygget og eide flyplassen, men i 1946 overdro kommunen flyplassen vederlagsfritt til staten.

 

Utvidelsen

I 1952 ble det foreslått å forlenge nord-syd-banen til 1800 meter, og noen år senere foreslo en annen kommisjon at det var nødvendig med forlengelse av den samme banen til ca. 2100 meter og at det skulle anlegges en ny øst-vest-bane lenger syd mot Storøya på ca. 3000 meter. Grunnet protester ble ikke nord-syd-banen forlenget ut over 1800 meter. Den nye øst-vest-banen ble 2200 meter lang, og ble utvidet i 1989 til 2370 meter inkludert sikkerhetssonene i begge ender.

Ny verkstedbygning, Koksaverkstedet, ble tatt i bruk av SAS i 1957. Øst-vest-banen ble tatt i bruk i 1962 og den ble flyplassens hovedrullebane.
Det nye ekspedisjonsbygget ble innviet 1. april 1964. SAS utvidet Koksaverkstedet med ny hangar i 1969 og Braathens SAFE bygde to hangarer som sto ferdig i 1971 på nordsiden av området. SAS åpnet en stor fraktterminal i det samme området i 1980. Med noen tillegg og utvidelser utgjorde disse endringene Fornebu slik vi kjente flyplassen frem til stengningen i 1998.

 

Fornebu - en liten by

Blant flyselskapene var hovedbrukerne av flyplassen Braathens SAFE og SAS. Det flyselskapet som fløy lengst på Fornebu var nederlandske KLM; selskapet var med på åpningen 1. juni 1939 og med unntak av krigsårene fløy de sammenhengende frem til flyplassen ble stengt.

Fornebu var arbeidsplassen til over 5000 mennesker på begynnelsen av 90-tallet. Som passasjer er det lett å overse at en flyplass er mer enn fly og flyselskaper. Eksempel på andre aktører og tjenester er flyveledere, værtjeneste, brann- og redningstjeneste, toll, frakt, post, drivstoffleverandører, politi, security og ulike typer servicepersonell.
Fra en beskjeden begynnelse med noen få avganger pr. dag, nådde antall reisende hele 10 millioner i 1997. I dag er Fornebu flyplass historie, men flyplassen vil leve videre i mange menneskers minne fortsatt i flere tiår fremover.