FORNEBUHISTORISK FORENING
En forening som tar vare på Fornebus historie

Foreningen

Fornebumuseet

Utforsk

Årsmøter og Regnskap

Historisk utvikling og kulturminner

Teksten på denne sider er hentet fra Forstudie av verneinteresser på Fornebu. Dokumentet har vært presentert på Bærum kommunes hjemmeside ca. 1994.
Innholdet er noe tilpasset for presentasjon på foreningens hjemmeside.
Det er viktig å merke seg at teksten er gjengitt slik den ble skrevet før flyplassen ble lagt ned.

 

 

Fornebu før flyplassen

Fornebu flyplass legger i dag beslag på største delen av arealet som opprinnelige utgjorde gårdene Fornebu, Store Oksenøen og noen mindre bruk samt tomter som ble skilt ut fra disse, som f.eks. Lille Oksenøen og Koksa. Langodden og Lagåsen ligger utenfor flyplassområdet.
Fornebu og Store Oksenøen (Storøen) dateres til yngre jernalder dvs. ca. 600 - 1050. En gravrøys på lille Oksenøen dateres til samme periode. Fornebu, Storøen, og Lilleøen var før reformasjonen kirkegods og etter reformasjonen krongods. I annen halvpart av 1700-tallet hadde Bærum et miljø som var levende opptatt av folkeopplysning med spesiell vekt på forbedring av jordbruket med sogneprest Jakob Neumann som fremste talsmann. På Fornebu/Snarøya ble teoriene satt ut i livet ved sveitseren Burgdorf, pedagogen Kristian Kølle og gartnere J.R. Grauer som eide både Kjørbo og Snarøya. Etableringen av Oksenøen bruk i 1919 som en mønsterbedrift og Nordens største gartneri, kan sies å ha vært en videreføring av denne tradisjonen.

Fornebu var en stor og rik gård og helt frem til 1797 krongods, eller i statens eie, det vil si dens inntekter gikk til lagstolen i Oslo. Gården har hatt flere fremtredende eiere bl.a. kammerherre og baron Christian Fredrik Wedel-Jarlsberg som var Bærums første ordfører fra 1846-47. Hans familie eide gården til 1884.

Frem til annen halvdel 1800-tallet var gården en veldrevet landbrukseiendom. Til Fornebu hørte 7-8 husmannsplasser som f. eks. Langodden (alt fra 1600-tallet), Holgerbakken på Lysaker, Svenskestua, Kilen, Lilleøen, Koksa og Hareløkka, alle avmerket på kartet fra 1801. Koksa ble siden drevet som selvstendig gårdsbruk. I 1873 ble Ytre Langodden solgt til fisker Peder Pedersen.

Store Oksenøen (Storøen) ser ut til å ha vært i statens eie til 1838. I 1867 selges den ytterste delen fra og hovedboet selges i 1873. Storøya var en forholdsvis liten gård, men det ble drevet stor melkeproduksjon.

Lille Øksenøen (Lilleøen) kom etter reformasjonen på skiftende hender frem til 1812 da den ble solgt til eieren av Fornebu og fulgte med denne. I 1771 ble Lilleøen ført opp som husmannsplass.

I annen halvdel av 1800-tallet startet utparsellering av Fornebu gård. Lille- og Store Oksenøen forble på få hender. De første villaene blir bygget etter 1873 etter åpningen av Vestbanen året før. Bortsett fra villaene nærmest Lysaker var de fleste eiendommene sommersteder. Ettersom trafikkforbindelsen med båt, buss og tog ble bedre, økte den fastboende befolkningen. Ved siden av den landskjente 'kunstner- kolonien' på Lysaker/Lagåsen-området var det flere betydelige vitenskapsmenn, næringsdrivende og rikspolitikere som bosatte seg i området, som f.eks. ordfører og utenriksminister Chr. F. Michelet, statsminister Chr.H. Schweigaard, Fridtjof Nansen, historiker og utenriksminister Halfdan Koth og skipsreder Klavenes. Gjennom slektskap og vennskap trakk beboerne en rekke kjente personligheter til området. Arkitekturen og park-/hageanleggene i området var preget av meget høy kvalitet og var for en stor del tegnet av landets fremste arkitekter.
Før 1896 ble det bare skilt ut 12 eiendommer på Fornebuområdet, mens tallet økte frem til 1934 til 229 utskilte eieindommer, hvor størstedelen ble skilt ut nord for flyplassområdet.

Før flyplassen var det noen få private veier på Fornebu. Disse hadde lav standard og fungerte mest som gårdsveier til Fornebu, Lille og Store Oksenøen, Koksa og videre ut til Snarøya og til de få villaeiendommene. Spor etter enkelte deler av de gamle veianlegg finnes fortsatt. Det gikk dessuten en vintervei fra Koksabukta til Lysakerfjorden.

 

Flyhistorie 1933 - 39

Så sent som i 1933 var Fornebu et landlig naturområde med 3 gårdsbruk. Husmannsplassene var delvis blitt til villaeiendommer og ca. et dusin praktfulle villaer fra slutten av 1800-tallet og de første tre årtier av 1900-tallet preget området.

Oslos første offisielle lufthavn lå på Gressholmen, dvs. det var bokstavelig en havn for sjøfly. Kjeller ble brukt som landflyplass.
På leting etter et bedre lufthavnområde i 1930-årene falt valget på Fornebu. Flyplasskomiteen anbefalte kjøp av 900 mål av Fornebu. I 1934 kjøpte Oslo kommune flyplassområdet. 350 mål skulle brukes til flyplassen. Komiteens valg av Fornebu skyldes i stor grad at man kunne kombinere lufthavnen for land- og sjøfly. Da Fornebu åpnet, hadde Norge bare Sola og Kjevik som landflyplasser, dvs. at mesteparten av flyvingene foregikk med sjøfly.

Den store arbeidsløsheten var medvirkende årsak til at mange så frem til at bygging av flyplassen ble igangsatt. Det var forutsatt at arbeidet med flyplassen skulle være avsluttet etter to år, men fordi man hovedsakelig arbeidet om vinteren, tok det lengere tid. Det ble sprengt én million kubikkmeter med fjell. Myrer og forsenkninger ble fylt med sten og søppel fra Oslo. To rullebaner på 800 meter og 700 meter ble anlagt.

Da flyplassen ble åpnet 1. juni 1939 var to asfalterte rullebaner ferdige, en sirkelrund ekspedisjonshall, en avlang trebrakke for flykontrollen, værtjenesten og lufthavnadministrasjonen. Dette var små og enkle brakker til brukt til drift av flyplassen. Allerede 16. april samme år ble sjøflyhavnen tatt i bruk.

Kontrolltårn, verkstedbygg og hangar var under bygging og kommet langt da flyplassen ble okkupert 9. april 1940. Restaurant- og ekspedisjonsbygningen samt verksted og hangar er bevart, men noe påbygget. Dessuten finnes andre bygg fra 2. verdenskrig, terminal, kontorer, lager og verksted, som ligger rundt de første førkrigsbygg. Fra flyplassens første sivile år finnes forsatt bygninger bevart, tegnet av arkitekt Odd Nansen.

 

Krigshistorie

Allerede 3. september 1939 ble den internasjonale lufttrafikk innskrenket og Jagevingen (Luftforsvaret) etablerte seg på flyplassen og på Oksenøen bruk. 9. april 1940 ble Fornebu flyplass etter en dramatisk kamp okkupert av det tyske flyvåpenet. Det norske militæret hadde frem til okkupasjonen blitt innkvartert i bl.a. veksthusene på Øksenøen bruk. Så langt vi kan se ble det ikke bygget nye bygg for det norske forsvaret på Fornebu. 12. april ble flyplassen bombet av britiske fly uten at det ble gjort nevnverdige skader på bygningene.

Det tyske flyvåpenet kom til å ha sitt brohode på Fornebu frem til 1945. Oslo kommune ble tvunget til å fullføre planeringen, den påbegynte hangaren og ekspedisjonsbygningen sto ferdig april 1940. Under krigen ble det satte opp et stort antall større og mindre bygg. Rullebanen ble forlenget mot Koksa til 1200 meter. Nord-øst for Oksenøen bruk ble det anlagt en fangeleir, en 'filial' av Grini. En oppgave for fangene var å holde rullebanen fri for sne. Dessuten ble det gravd ut og bygget et stor antall skyttergraver, mitraljøse- og maskingeværstillinger samt bunkers.

 

Perioden 1945-1964

I mai 1945 overtok norske og allierte militærfly lufttrafikken på Fornebu og sivil rutetrafikk startet igjen 1. april 1946. Oslo kommune overdro flyplassen til Staten. Den tekniske utviklingen under krigen førte til nye og større sivile flytyper. I 1948 startet debatten igjen om utvikling og plassering av flyplassen. I 1948/49 forelå forslaget om en delt løsning mellom Gardermoen og Fornebu.

Som første konkrete resultat av kommisjonens arbeid var utvidelse av nord-syd rullebanen til 1600 meter. I 1952/53 ble den forlenget til 1800 meter og dermed forsvant det meste av Koksa gård. Øst-vest-banen på 1800 meters lengde slettet ut Storøen gård samt de to vakre villaene på området hvorav en var tegnet av Arnstein Arneberg.
Flyplasskommisjonen foreslo i 1957 å utvide øst-vest-banen til 3300 meter og nord-sydbanen til 2150 meter. Bærum velforening protesterte mot ytterligere utvidelse av flyplassen og Akershus fylkesting ba om at Fornebu ikke måtte bygges ut. Øst-vest-banen ble forlenget til 2200 meter, flyttet lenger mot syd og ble tatt i bruk i 1962.
SAS-hangar 1 åpnet i 1959 og hangar 2 i 1961. 1. april 1964 ble den nye terminalbygning åpnet, tegnet av arkitekt Odd Nansen. Terminalbygget har de største monumentale veggdekorasjoner av Kai Fjell, som gikk over to etasjer i sentralhallen.

 

Perioden 1965-1994

Lufttrafikken økte stadig. Braathens SAFE bygget ny hangar på nordsiden av området som sto ferdig i 1971. Snart var kapasiteten til det nye ekspedisjonbygget sprengt og nye provisoriske løsninger ble funnet. Ekspedisjonsbygget ble påbygget en etasje. Ute på flyplassområdet ble det bygget satellitter. Den største forandringen var Pir C, en ny utenlandsterminal, som ble åpnet i 1988 og en ny innenlandsterminal for SAS. Et stort nytt parkeringshus ble også åpnet i 1988. Flyselskapene Braathens SAFE og SAS bygget i hhv. 1985 og 1988 nye administrasjonsbygg.

Nesten alle utvidelser av rullebaner, bygg og veier har ført med seg riving av gamle verdifulle hus, hager og eldre veifar. Men statens overtakelse av eiendomsretten medførte også at store deler av strandlinjen ble tilgjengelig for publikum.

 

Kort beskrivelse av gårder og bruk på Fornebu

Oksenøya bruk

Oksenøen bruk er til nå den eneste kjente store gartneribedrift i Norge (nordens største i 1919) som er planlagt og anlagt under ett, ledet av to fremragende fagfolk som slottsgartern Nickelsen og arkitekt Magnus Paulsson. Anlegget besto opprinnelig av 8-10 bygninger og 10-12 veksthus. 7 av de opprinnelige bygningene er bevart, mens de opprinnelige vekshusene er erstattet av nye som ligger på sammen plass. Mønsterbruket strekker seg over et større område og har en munumentalt akse markering ved bruk av portnerhus, tårn og portal på låven.

Portnerboligene er bygget for Oksenøya bruk i 1925 etter tegninger av arkitekt Magnus Paulsson. Husene er ca. 8 x 8 meter i grunnflate og inneholder 3 rom og kjøkken. Et hus på hver side av veien markerer innkjøringen til det store gartneriområdet.

Portnerhusenes utforming bygger på tradisjoner fra 1600- og 1700-tallet i mellomeuropa og Norge, hvor Bogstad kan stå som eksempel. Det uvanlige er at aksen fra porten ikke fører frem til en herregård og et hovedhus, men til en driftsbygning og boliger for de ansatte. Man kan få inntrykk av at anlegget ikke ble fullført.

Anlegget er meget påkostet bl.a. ved bruk av natursten. I alt kostet bruket 2,5 millioner i 1919 og skal ha vært nordens største gartneri.
I alt består anlegget av 6 bygninger. Solstuen, portnerhus, driftsbygningen med det markante vanntårnet, verkstedbygningen med garage og bolighuset for gartnere med familier. Magnus Paulsson tegnet flere gårdsbruk, men dette anlegget regnes som et av hans hovedverk innenfor landbruk.

Eiendommen ble bygget ut av skipsreder A.F. Klavenes. I 1971 overtok staten eiendommen, men gartneriet leies ut og drives fortsatt.

 

Solstua

Solstua er en villa bygget som gartnerbolig for lederen av Oksenøyen bruk, tidligere slottsgartner J. O. Nickelsen. Bygningen ligger vakkert til ved fjorden og innenfor brukets område, men adskilt fra driftstunet med egen innkjøring fra portnerhusene. Huset er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson som blant annet har tegnet Bærum Rådhus. Vi kan anta at Nickelsen som deltok i planleggingen av anlegget, også medvirket til utformingen av dette huset.

Solstua sto ferdig i 1916 og ble bygget for gartner J.O. Nickelsen. Han var slottsgartner sammen med arkitekt Magnus Poulsson, ledet arbeidet og utarbeidet planer for Oksenøen bruk. Gartneriet fikk til å begynne med 10 veksthus med en flate på 6 mål pluss 2 mål under glass. Jorden i veksthusene kunne pløyes med to hester foran plogen. I tillegg dyrket man 200 mål på friland.

 

Hareløkka

Hareløkka var opprinnelig to engstykker, Øvre- og Nedre Hareløkken og en husmannsplass som hørte til Fornebu gård. På slutten av 1800-tallet ble det skilt to eiendommer, Birkeli og Johannesberg og selve villa Hareløkken i 1909.

Villaen er reist etter tegninger av arkitekt Arnstein Arneberg fra 1915 for fabrikkeier Halvdan Mustad. Konstruksjonen er bindingsverk i to etasjer. Huset har en rikt detaljert dekor med forbilder i 1700-talls trearkitektur. Både helheten og detaljer ved bygningen er for en stor del bevart i original. Til bygningen hørte flere mindre uthus og sidebygninger som alle er revet eller flyttet.

Under annen verdenskrig var bygningen okkupert. Bygningen ble overtatt av Luftfartsverket i 1961 i forbindelse med utvidelsen av flyplassen.

 

Sjøflyhavnen

Sjøflyhavnen ble åpnet 16. april 1939. Det ser ikke ut til å være bevart bygninger fra den tiden. Den eldste bygningen er ekspedisjons- og kontorbygningen fra 1948; senere brukt som restaurant. Den er tegnet av DNLs kontor og er et meget markant funksjonalistisk bygg som har beholdt mye av sitt opprinnelige utseende.

 

 

 

 

 

Villa Høvde

Villa Høvde ble bygget i 1920-21 etter tegninger av arkitekt Arnstein Arneberg for verkseier Nils Juul. Anlegget hørte til de beste arbeider til arkitekt Arneberg. Den borgaktige bygningen med porthus i vinkel var, som det meste han utformet, gjennomarbeidet. I planløsningen kan man se paralleller til Munkebakken, naboeiendommen til Fornebu gård. Hovedbygningen ble revet i 1978 i forbindelse med bygging av flyplassens parkeringshus. Det eneste som er bevart er et badehus med bro i natursten som i dag ligger på sjøflyhavnens område.

 

 

Fornebu gård - hovedbygningen

Fornebu gård er opprinnelig fra yngre jernalder. Hele bebyggelsen ser ut til å ha blitt ombygget og fornyet i begynnelsen av 1900-tallet. Hovedhuset og deler av parken med innkjørselen er det eneste som er synlig bevart i dag. Huset har både arkitekturhistorisk og personhistorisk betydning, f.eks. bodde Bærums første ordfører her og kommunestyrermøtene ble holdt på Fornebu. Selv om huset er sterkt ombygget i 1916 må vi kunne regne med at deler av det opprinnelige 1700-talls huset eksisterer. Den opprinnelige landskapsparken som også omfattet naboeiendommen mot nord-øst, Munkebakken. Parken er i dag sterkt beskåret av veinettet, men fortsatt eksisterer vikige deler med eldre trær og busker, terrasser og stier.

Til Fornebu gård hørte ca. ett dusin drifts- og bolighus på tunet, i tillegg fantes en del utelåver, en sag og ca. åtte husmannsplasser. Hovedbygningen var omgitt av en landskapspark. I dag er bare hovedhuset og fragmenter av parken bevart.

Hovedhuset er sannsynligvis fra omkring 1800, men utvidet og ombygget på 1800-tallet og i 1919 etter tegninger av arkitekt Arnstein Arneberg. Det sies at huset opprinnelig skal være tegnet av arkitekt Jørgen G. Løser, skaperen av bl.a. Jarlsberg hovedgård fra 1812

Bygningen er utvendig kledd med pusset teglsten og hjørnekvader, mens konstruksjonen er laftet tømmer. Interiøret har en høy håndverksmessig kvalitet med utsøkt snekkerarbeid, utskjæringer og peisinnramminger tegnet av A. Arneberg.

Fornebu gård har hatt mange eiere. Den første private eier i 1797, sveitseren Fredrik Burgdorf, drev en form for 'forsøksgård'. Christian Wedel-Jarlsberg kjøpte gården i 1824, han var Bærums første ordfører og holdt kommunestyrermøtene hjemme på Fornebu. Fredrik Wedel Jarlsberg var diplomat og minister og solgte gården i 1884 til Charles Dick som fortsatte utparsellering av gården til villatomter. Skipsreder Thor Thoresen skal i 1919 ha vært eier og gitt oppdraget til den store ombyggingen av huset. Rundt 1915 ervervet et konsortium bestående av rederen Klaveness, Torgersen og kaptein Sverre gården som videreførte utparselleringen og bygget Oksenøen bruk.

 

Fornebu gård - parken

Til Fornebu gård hørte en stor landskapspark som sannsynligvis ble anlagt omkring 1800. Parken til naboeiendommen, Munkebakken eller 'Store G', var en del av Fornebuparken. Parken på Munkebakken og Fornebu ble forandret i forbindelse med nybygging og ombygging av eiendommene omkring 1920. En alle ble anlagt fra Snarøyveien i hovedbygningens midtakse med en halvsirkelformet innkjørsel. Alleen er skåret over av den nye Snarøyveien, men rester av innkjørselen med alleen er bevart på vestsiden av veien. Fortsatt finnes eldre trær, terrasser og trapper bevart, særlig på fjordsiden. Parken var innrammet av et vakket jernstakitt og murte gjerdestolper.

 

Lilleplassen / Lille Øksenøen / Lilleøen

Lille Oksenøen gård skal ha vært kirkegods frem til reformasjonen, deretter krongods. I 1661 tilhørte gården rådmann Morten Lauritsen, deretter var den på skiftende hender og hørte til de store gård- og grunneiere som Leuch, Anker, Krefting, Vøien til den i 1812 blir lagt til Fornebu gård. I 1771 skal navnet Lilleplassen være ført opp som husmannsplass. På kart fra 1825 vises bygninger på samme sted som i dag. Sannsynligvis er 1. etasje i bolighuset fra 1700-tallet. Annen etasje er påbygget i 1927. Uthuset er ikke datert, men sannsynligvis fra omkring 1920.

 

Villa Bjerkeli

Villa Birkeli, også kalt Villa Michelet, er bygget på området Hareløkken og skilt ut som en av de første villatomter fra Fornebu gård. Den ble kjøpt av dr. Stabel i 1873, solgt videre til Scheel i 1887. Fra 1888 til 1892 var den i Helgesens eie som skal ha bygget villa Birkeli. Utenriksminister og ordfører i Bærum ervervet eiendommen sannsynligvis i 1892. Familie Michelet hadde eiendommen frem til 2. verdenskrig da huset ble okkupert. Luftfartsverket kjøpte senere eiendommen. I dag brukes bygningen til kontorer.

 

 

Lilleøya med Bjerkholmen

Lilleøya er området hvor natur og kulurminner er blitt minst forstyrret av flyplassutbyggingen.
I dette området finner vi det eldste kulturminnet i Fornbu-Snarøya-området (en gravhaug fra yngre jernalder) og en av de eldste bosetninger i området, gården Lilleøya (sannynligvis fra middelalderen) og fiskerhuset på Bjerkholmen.

 

 

 

 

 

Fornebu eller Fornebo?

Ingen kan med sikkerhet si hva gårdsnavnet Fornebo egentlig betyr. Den første delen kan være avledninger av to vidt forskjellige ord. Enten av mannsnavnet Forni, eller av adjektivet forni som betyr gammel. Den siste delen kan komme av bo, altså bosted, eller også fra det beslektete substantivet bod. Er det siste riktig, henspeiler det antageligvis til en saltkokerbod som det har vært mange av langs fjorden. Fornebo kan derfor ha minst fire betydninger: Fornes boplass, Fornes bod, gammel boplass og gammel bod.

Gårdsnavnet er gammelt, det er nevnt så tidlig som i 1557, da ble det skrevet Forneboo. Siden, i 1578 Fornneboe, i 1617 Furnneboe og i 1723 Forneboe. Det har til alle tider vært skrevet med o, stort sett aldri med u som i Fornebu.
Likevel dukket formen Fornebu opp rundt forrige århundreskifte. Det framsto som rent ideologisk politisk motivert. Blant annet kjempet samnorskmannen Halvdan Koht for bu-formen. Den ble formelt vedtatt en gang på 1930-tallet.
Ikke desto mindre lever talemåten Fornebo godt blant mange lokale Fornebo- og Bærumsfolk, selv etter mer enn 90 år med u. Med flyplassen ble Fornebu med u et begrep over hele Norge.
Mange mener at selv om Fornebu var navnet på flyplassen, burde det ellers hete Fornebo.